Kunnskapsgrunnlaget

Utvalget har benyttet et forsknings- og utredningsbasert kunnskapsgrunnlag for sitt arbeid med problemstillingene i mandatet. Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport som lå til grunn for NOU-arbeidet. I tillegg har utvalget sett på nasjonale og internasjonale erfaringer. 

Dette vet vi?

  •   Elever med potensial til å nå de høyeste faglige nivåene presterer nødvendigvis ikke høyt
  •   Mange elever med stort læringspotensial strever med å bli anerkjent og akseptert i skolen
  •   Elever realiserer sitt fulle potensial på ulike stadier i skoleløpet
  •   Norske lærere sier de har for lite kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge opplæringen for denne gruppen
  •   Norske skoleeiere og skoleledere opplever i stor grad at det er behov for mer kompetanse og veiledning om tilpasset opplæring

PISA 2012 viste at Norge har færre elever på de høyeste nivåene (nivå 5 og 6), sammenlignet med andre land som også skårer nær OECD-gjennomsnittet. Innen matematikk, naturfag og lesing presterer kun henholdsvis 9, 7 og 10 prosent av de norske elevene på de høyeste nivåene. Land som presterer bedre enn Norge på PISA, for eksempel Finland, Tyskland og Nederland, har dobbelt så mange elever på de to høyeste nivåene. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal ha elever som presterer på høyt eller avansert nivå.

Forskningsoppsummering fra Kunnskapssenteret

Kunnskapssenteret har bidratt med kunnskapsgrunnlag til Jøsendalutvalget i form av en forskningsoppsummering om evnerike elever og elever med stort læringspotensial. Forskningen viser at den sosiale konteksten som læringen foregår i har stor betydning for disse elevgruppene. Forskningsoppsummeringen viser til fire forutsetninger for å skape gode pedagogiske tiltak for elever med stort læringspotensial: 

  1. Anerkjenne at elever med stort læringspotensial trenger oppfølging
  2. Tilpasset opplæring
  3. Fleksibel infrastruktur
  4. Tverrinstitusjonelt samarbeid

I tillegg til disse forutsetningene vises det til verdien av implementering av god kvalitet. Forskningen anbefaler at disse elevene får et pedagogisk godt gjennomtenkt undervisningsopplegg med progresjon og stadig nye innfallsvinkler på fagstoffet. For at evnerike elever og elever med stort læringspotensial skal få tilpasset opplæring etter sine behov trenger lærere lederstøtte. 

Her finner du forskningsoppsummeringen:
Evnerike elever og elever med stort læringspotensial 2016


Aktuell litteratur

Danmark gjorde et utredningsarbeid om elevgruppen i 2011. Her er rapporten:
Talentrapport 2011
Oppsummering av Talentrapport 2011

 
Skolverket i Sverige har laget en ressursside som handler om arbeidet med elever som er särskilt begåvade.

Jøsendalutvalget har blant annet møtt Joan Freeman og Johanna Raffan i London som har gitt innspill til utvalgsarbeidet. Freeman og Raffan har over 30 års erfaring med feltet i England og har blant annet gjennomført en undersøkelse som oppsummerer internasjonale perspektiver. Her er rapporten:
Worldwide provision to develop gifts and talents 2010
 
Joan Freeman har publisert flere relevante nettartikler her.

Jøsendalutvalget har blant annet sett til Ludvigsensutvalgets utredning om Fremtidens skole og Meld. St. 28 (2015–2016) Fag- Fordypning og Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Her er dokumentene:
NOU 2014:7
NOU 2015:8
Meld. St. 28 (2015–2016)

Utdanningsdirektoratets nettsider kan du lese om «Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial».

Sammen med stipendiat Ann Elisabeth Gunnulfsen, har Lisbeth Brevik fra Universitetet i Oslo gjennomført en studie hvor de har bedt lærerstudentene beskrive elever de har møtt gjennom 12 uker i praksis og som presterer spesielt godt på skolen. Les artikkelen her.